Synsansen er en av våre fem sanser. En stor del av hjernen benyttes til å bearbeide synsinntrykk. Synssansen oppfatter inntrykk både på svært stor avstand, for eksempel når vi kan se et fjell mange mil før vi står ved fjellets fot, og veldig nært, som rusket på brilleglasset. Synssansen gir oss informasjon om form, farge, avstand, størrelse og bevegelse. Forenklet kan en si at synssansen består av: øyet, synsnerven, synsbanene og synssenteret i hjernen.
Eikholts tilbud
Hos oss kan du få informasjon og kunnskap om synsfunksjon og synsnedsettelser i kombinasjon med hørselsnedsettelser. Ved kartlegging av syn og synsfunksjon får vi kunnskap om hvordan ditt syn fungerer i ulike aktiviteter og sammenhenger. Du vil møte både optiker og synspedagog, og vi kan i vårt tverrfaglige team tilby opplæring og utprøving av hjelpemidler og strategier. Dette kan skje som en del av individuelle tilbud.
Synssansen
Det er i øyet, eller nærmere bestemt i netthinnen at synsinntrykk mottas før det sendes via synsnerven og synsbanene til synssenteret bak i hjernen for å tolkes. Netthinnen består av sanseceller; 125 millioner staver og 6 millioner tapper. Tappene ligger sentralt på netthinnen, i området som heter makula (den gule flekken). Det er dette området som utgjør skarpsynet vårt, som oppfatter farger og små detaljer. Tappene trenger mye lys for å fungere. Resten av netthinnen er dekket av stavene. Dette utgjør orienteringssynet vårt. Stavene oppfatter bevegelser svært raskt, men oppfatter ikke farge og trenger svært lite lys for å fungere.
Informasjon fra netthinnen går videre til synsnerven, og via flere omkoblinger i synsbanene når det synssenteret. I synssenteret bearbeides synsinntrykkene og sammenlignes med tidligere synsinntrykk. Det er denne tolkningen som gir synsinntrykket mening.
De vanligste øyelidelser
- Aldersrelatert maculadegenerasjon (forkalkning). Rammer skarpsynet særlig hos personer over 70 år.
- Glaukom (grønn stær). Glaukom er en samlebetegnelse for en rekke typer øyelidelser som gir skader på synsnerven oftest på grunn av et for høyt trykk. Dette kan gi ulike grader av synsfeltutfall.
- Katarakt (grå stær). Endringer i øyets linse som gjør at den blir uklar og slipper mindre lys gjennom til netthinna. Endringen er oftest aldersrelatert.
- Diabetes retinopati (synsskade som følge av diabetes). Det dannes nye, skjøre blodkar på netthinnen. Det kan oppstå lekkasjer og arrvev på netthinnen, som igjen kan gi nedsatt syn.
- Retinitis Pigmentosa (RP). En arvelig lidelse som kjennetegnes ved innskrenkninger i synsfeltet, nedsatt mørkesyn og lysømfintlighet. Blant døvblinde forekommer RP ofte, da som en del av Usher syndrom. Usher syndrom innebærer at en har RP og enten er døv eller tunghørt.
- Skader/ulykker. Synssansen består av svært mange funksjoner og disse styres fra ulike deler av hjernen. Det vil si at nesten uansett hvor i hjernen en skade oppstår, enten pga en ulykke eller en indre skade (tumor, blødning eller blodpropp) vil en eller flere funksjoner ved synssansen berøres. Dette kan komme til syne som ulike synfeltutfall, dobbeltsyn, redusert visus, manglende evne til å oppfatte bevegelse og avstand, osv.
Konsekvenser av synshemming
Konsekvensene av synshemming er selvfølgelig avhengig av type skade og hvor omfattende den er. Men generelt kan en si at evnen til å orientere seg og se detaljer blir redusert eller borte. Mange blir også lysømfintlig og avhengig av gode kontraster. Det kan medføre behov for hjelpemidler og opplæring for å kunne fortsette med å ta seg frem og drive med «detaljarbeid» som lesing og skriving. Mange synshemmede utvikler særlig hørsels- og følesansen svært godt for å kompensere for det reduserte synet.
Er en hørselshemmet og synet reduseres, gjør synshemmingen det vanskelig å munnavlese. Ikke alle er seg bevisste hvor mye de støtter seg til munnavlesning og tror at det er hørselen som er blitt dårligere når det blir vanskeligere å følge med i en samtale. Ofte viser det seg at det er synet som er blitt dårligere. En synshemmet som får redusert hørsel vil også få problemer med å orientere seg i omgivelsene. Det blir vanskelig å høre biler, fotgjengere, ekko fra hus ovs.
Det doble sansetapet fører til begrensninger i forhold til kommunikasjon, informasjon og fri bevegelse. Der en synshemmet person ville benytte hørselen og en hørselshemmet person ville brukt synet for å kompensere sansetapet har personer med dobbelt sansetap alvorlige begrensninger.
Charles Bonnet Syndrom
Charles Bonnet Syndrom (CBS) beskrives som å oppleve gjentagende eller vedvarende enkle eller komplekse visuelle hallusinasjoner uten endret bevissthet, kognitive eller psykiatriske lidelser, søvnforstyrrelser, men med skader i øynene eller synssystemet for øvrig.
Hallusinasjonene er delt i enkle og komplekse hallusinasjoner. Mellom 41% – 59% av personer med nedsatt syn opplever enkle hallusinasjoner og mellom 11% – 15% erfarer komplekse hallusinasjoner.
Enkle hallusinasjoner
– kan være å se lys i ulike former, enkle mønstre eller at omgivelsene blir farget for eksempel gul eller grønn.
Komplekse hallusinasjoner
– kan være å se alt som finnes som kan sees; mennesker, dyr, biler eller bygninger. En kan se hele scenarier som i en film, men hallusinasjonene er uten lyd.
Vi vet ikke sikkert årsaken til CBS, men den mest anvendte teorien (Sensory Deprivation Theory) beskriver at når hjernen ikke får tilgang til synsinntrykk på grunn av skade i øynene, i synsnerven eller synssenteret i hjernen, så fører dette til aktivitet i hjernen som kan oppleves som visuelle hallusinasjoner.
Det finnes lite kunnskap om CBS både blant fagpersoner og blant de som har CBS. Mange som opplever hallusinasjonene synes det er ubehagelig siden de ikke vet hva det kommer av. Det virker som at det er tabubelagt å fortelle andre om sine hallusinasjoner, kanskje av frykt for hva andre skal tro.
I et prosjekt ved Eikholt kom det frem at deltagerne opplevde det som viktig å få mulighet til å dele sine erfaringer med andre og få kunnskap om hva CBS er. Det ble opplevd som godt å vite at andre også har disse hallusinasjonene.
Nedsatt hørsel, sosial og fysisk isolasjon, stress, fatigue, redusert belysning eller sterk belysning er faktorer som øker risikoen for å oppleve hallusinasjoner på grunn av CBS.
Det finnes ikke en entydig behandling av CBS. Men det antas å ha positiv effekt å redusere virkningen av risikofaktorene nevnt over, ikke minst viktig å få god informasjon.