Kjell-Henrik – auditoriets mann
Hør på innholdet
Hastighet:
1x
Stemme:
Gjennom store deler av Eikholt sin historie har Kjell-Henrik Hendrichs vært en bauta i kunnskapsformidling, om Norge og verden, gjennom temakursene. Hans formidling har beriket og satt sitt preg på hverdagslivet til mange med kombinert syns- og hørselsnedsettelse.
I dette intervjuet har vi stilt Kjell-Henrik noen spørsmål, og med entusiasme han han tatt pennen fatt. Kjell-Henrik har nemlig ordene i sin makt, både muntlig og skriftlig. Gjennom hans 35 år lange historie, blir vi også kjent med utviklingen som har skjedd innen formidling av kunnskap på Eikholt.
Fra arbeiderstrøk til akademia
Kan du fortelle litt om hvem Kjell- Henrik er for de som ikke kjenner deg?
– Jeg er blitt en voksen mann, født i 1941, og vokste opp på østkanten i Oslo, i strøkene Rodeløkka og Grünerløkka. Jeg levde i en tid hvor det for mange i arbeiderstrøk – jeg kommer fra arbeiderstrøkene da – var vanlig med folkeskole og deretter arbeidsliv. Byen var utdanningsmessig todelt. På vestkanten var det langt mer vanlig å ta examen artium som videregående skole den gang ble kalt. Jeg har en lang og kronglete, og meget lærerik, utdanningsvei med både musikk, sosiologi, diakoni, teologi og filosofi. Og jeg har vært meget aktivt organisasjonsmenneske, og blant annet ledet to yrkesorganisasjoner.
– Men mest av alt har jeg vært pedagog i et utall av situasjoner. Jeg pleier å si om meg selv at jeg «trives meget godt i auditoriet» noe som ikke alle pedagoger gjør. Og i tillegg har jeg skrevet et tyvetalls bøker med ymse innhold. Antallet artikler har jeg faktisk ikke tall på. Og så har jeg holdt kåserier i mengder og over de merkeligste temaer. De merkeligste temaer betyr at jeg alltid er nysgjerrig på nye ting, og tar utfordringer.
Utvikling fra feriested til ressurssenter
Vi lurer på hvordan du først ble involvert i Eikholt?
– Sammen med Elbjørg Liverød, fagleder ved Eikholt hadde Per Sanne mange og store vyer og visjoner for Eikholt. Per så det nødvendig å gjøre Eikholt om til noe annet enn et feriested.
– Det startet gjennom min gode og gamle venn, Per Sanne, som var direktør på Eikholt. Jeg var på den tiden høyskolelektor. Per Sanne fortalte at han raskt etter åpningen av Eikholt hadde mange samtaler med en av de virkelig innsiktsfulle døvblinde, Reinholdt Robertsen. Robertsen var den gang også formann i Foreningen Norges Døvblinde (FNDB). Robertsen var en vel skolert mann og ble døvblind i godt voksen alder. Gjennom samtalen med Robertsen ble Per klart over at det var et skrikende og akutt behov for å fylle på med den dype mangelen på kunnskaper som preget døvblinde fra det vanlige utdanningsløpet de fikk den gangen. Da tok Per Sanne kontakt med meg som han kjente både som kollega, pedagog og venn.
– Opprinnelsen til Eikholt var å være samlings- og feriested for døvblinde. Både Elbjørg og Per registrerte fort at mange døvblinde hadde en betydelig kunnskapsmangel. Etter lange drøftelser fant vi ut at det mest basale for døvblinde var å få kunnskaper om det norske samfunnet, både i nåtid og fortid. Det startet da opp med ukeskurs i hvordan samfunnet vårt er bygd opp med kommuner, fylkeskommuner og statsadministrasjon. Kursopplegget fikk navnet «Å leve i det norske samfunnet». Så kom de mange historiekursene om Norge fra istid til nåtid. Og emnelisten og bredden begynner å bli betydelig lang. Og ønskene fra deltakerne økte i lengde og bredde.
Kunnskapsformidling får fokus
– Det var en famlende start. Hva skulle det ellers være? Vi startet med å gjette på hva som var aktuelt stoff. Og etter hvert ble det bekreftet.
– I starten var jeg uvant med å forelese for døvblinde, og døvblinde var ikke kjent med meg. På grunn av også taktil tolkning, måtte jeg begrense ordbruken min til et minimum. For meg var det en svært stor utfordring. Jeg har alltid vært kjent for å anvende et stort ordforråd.
– Det har vært to forandringsfaktorer i dette 35-årige prosjektet. Det ene faktoren er den erfaringen som de Eikholtansatte og jeg har fått gjennom prøving og faktiske lite feiling. Selv sier jeg at jeg for egen del har utviklet en egen Eikholtpedagogikk. Den andre faktoren er at deltakerne i kursene har stadig bedre kompetanse. Tidligere var det skremmende å merke hvordan deltakerne hadde blitt grovt forsømt av den norske skolen.
– I dag har deltakerne mye bedre forutsetninger enn de første kursdeltakerne. Og mange kursdeltakere har jo deltatt på en rekke temakurs over mange år. Derfor er jo innholdet i temakursene langt mer avansert nå enn da vi startet for 35 år siden.
Det er godt å ha den mestringsfølelse, det er godt for den psykiske helsen
Sitat av Kari Kristine Engan, Kursdeltaker på Temakurs
Kari Kristine Engan har vært kursdeltaker på mange av Temakursene, og vi møter henne på ett av de siste temakursene med Kjell-Henrik. Hun forteller at han har en fantastisk måte å forelese på.
-Det viktigste med temakurs er å kunne være med å diskutere i nettverket der vi bor. Det er godt å ha den mestringsfølelse, det er godt for den psykiske helsen sier Kari Kristine.
Johakim Lindgren som også har deltatt på noen av kursene tilføyer:
– Også er det fint å diskutere, kunne snakke om så mange tema. Det har gitt meg mer kunnskap. Det finnes ingen dumme spørsmål på temakursene.
Det finnes ingen dumme spørsmål i temakursene
Sitat av Johakim Lindgren, kursdeltaker på Temakurs
Kunnskapsglede er noe alle bør unne seg
– Det jeg er stolt av er at vi ikke har stivnet i en form og i en emnekrets. Det siste skyldes jo at deltakernes ønsker gjennom stadige evalueringer har vært lagt til grunn. Kursene har vært brukerstyrt i ordets beste forstand. Spesielt har vi kommet langt når det gjelder å ta opp samfunnspolitisk og geopolitisk emner og ulike politiske modeller og tenkemåter. Vi har vært igjennom alle de syv verdensdelene.
– Jeg sier det ofte til venner og bekjente at jeg tror ikke det er mange voksne som kjenner bedre til Europa, europeiske organisasjon, EU og NATO enn kursdeltakere på Eikholt. Og vi har forberedt alle Stortings- og kommunevalg de siste tredve årene, og vi har sett og analysert valgresultatene i ettertid. I de siste tyve år har vi gått igjennom hovedtallene for Statsbudsjettets utgifts- og inntektsside slik at alle vet hovedpostene i Statsbudsjettet og hvordan det blir til.
Bilder fra Temakurs
Har du noen spesielle minneverdige øyeblikk fra årene på Eikholt som du vil dele?
– På våre mange ekskursjoner har noen av opplevelsene vært store både for deltakerne og for meg. En rekke ganger har vi på hjemveien tatt turen innom meg i Asker for en kopp kaffe og min kones fortreffelige kaker. Vi har vært mange ganger i Stortinget, i Høyesterettsbygningen, Oslo Rådhus, moskéen i Åkebergveien, synagogen i Bergstien i Oslo, St.Olav katolske kirke, Vigelandsanlegget, Vår Frelsers gravlund, skulpturene i Oslo sentrum, Eidsvoldsbygningen, Fossesholm, Kongsberg kirke for å nevne noen steder. Og det er sikkert mer enn hundre steder vi kunne hatt lyst til å besøke.
– Noe jeg aldri glemmer var gleden til en av kursdeltakerne. Vi snakket om Stortinget slik det har utviklet seg fra 1814 til i dag. Jeg har jo for vane å stille spørsmål for dermed å presse frem en problemstilling. Da var spørsmålet: «Hvem har hugget ut løvene på Løvebakken?» Det kunne en av kursdeltakerne svare på, og kanskje for første gang i livet kunne han svare korrekt i en undervisningstime. Han var virkelig stolt som en hane. Det glemmer jeg ikke. Å oppleve kunnskapsglede er noe alle mennesker bør unne seg.
Vær med i tiden og fremtiden
Hva er dine håp og visjoner for fremtiden til Eikholt?
– Som eneforeleser gjennom alle disse årene har jeg jo sett hvordan kompetansen har økt hos kursdeltakere. Og disse kunnskapene er samfunnsrelevante. For mennesker med dobbelt sansetap er det vesentlig å få relevant samfunnsinformasjon i tillegg til all faglig og teknisk hjelp for å kompensere for sansetapet. For meg har utviklingen på Eikholt vært som et eventyr. Og dette er skapt av mennesker med visjoner – både ledere og medarbeidere. Å være med i tiden og fremtiden er alfa og omega for enhver virksomhet, også for Eikholt.
Kjell-Henrik beskyldes for å sitere i de fleste situasjon, og en av hans mange sitater ,som siteres ofte, er Friedrich Nietzsche (1844-1900). Han sier det slik: «Det som ikke bryter deg ned, bygger deg opp!» Med det mener han å fortelle oss at all vekst er smertefull og møter motstand. Men det bygger oss opp, selv om belastningene kan være store. Det er like sant om du er 8 år eller 80 år.
Fremtidige prosjekter og varige vennskap
Hva drømmer du om å ha mer tid til fremover?
– Jeg har tre-fire bokprosjekter som jeg arbeider med. Jeg skal blant annet skrive en spesiell type skuespill for et møte i Trondheim i år 2030. Og jeg leser en del hver eneste dag, og over et ganske stort felt. Det jeg virkelig burde bruke mer tid på er fysisk trening og mosjon.
– Jeg har jo blitt svært gode venner med mange av kursdeltakerne opp gjennom årene. De har vært og kommer til å være en varig glede.
– Og så må jeg jo takke lederne på Eikholt som har hatt tillit til det arbeidet jeg har gjort gjennom alle disse årene. Jeg har jo fått forbausende fri hender og tanker. Nå skal det arbeides videre, med andre krefter og på andre måter. Det er det vi kaller utvikling.
Eikholt takker Kjell-Henrik for kunnskapen han har gitt til alle han har møtt, og det trofaste engasjementet han har vist gjennom mange år.
Vil du lese om Eikholts kurs?
Kurskatalogen består av mange kurs med ulike tema. Blant annet vil det i 2025 holdes kurs om valget.
Les kurskatalogen her: Kurskatalog 2025 – Eikholt
Finn oversikt over gruppekurs her: Kurs – Eikholt
Er det noe du lurer på?
Ta kontakt med oss. Du finner kontaktinformasjon her: Kontakt oss – Eikholt