Karine V. Hestholm på Deafblind International

DbI konferansen, Aalborg 2017

Av Karine V. Hestholm:

Jeg setter stor pris på all den postive responsen og det rører meg at en hel sal ble berørt av min historie om the sense of touch – og om Jesper. «Sense of touch» – altså taktilsansen er i et kompleks samspill med mange sanser og oppleves gjennom hele kroppen – noe kanskje mange ikke tenker på i det daglige?

Under den niende europeiske konferansen «Touch of closeness»i regi av Deafblind International (DbI) fikk jeg sammen med Grzegorz Kozłowski, Grete A. Steigen og Kari S. Brede presentere min personlige historie og erfaring om bruken av den taktile sansen. Dette foran hundrevis av deltagere fra hele verden.

– Det var en smule surrealistisk å stå foran så mange og fortelle min historie, mine erfaringer og refleksjoner rundt temaet touch. Jeg var veldig spent – og håpet at jeg gjennom min historie med hesten min Jesper og medfødt døvblindhet kunne bidra til å belyse, inspirere og utfordre synet på kompleksiteten og bruken av den taktile sansen. For Jesper har vært en sentral del i livet mitt og historien har en dypere betydning enn at jeg bare hadde en hest. Jeg fikk stimuli og utvikling på en unik måte gjennom Jesper som har påvirket min funksjon og bevissthet rundt det å sanse verden med hele kroppen. Det var dette mitt foredrag «Feel the world» handlet om under DbI-konferansen. Jeg ble spurt for to år siden om jeg ville holde en presentasjon på den europeiske konferansen til DbI i 2017 og dele noen av mine erfaringer om hvordan jeg bruker den taktile sansen i min hverdag. Det var hyggelig å bli spurt, men også litt skummelt. Jeg hadde egentlig mye på hjertet, men det er en kunst å klare å sette ord på poengene – og særlig på engelsk.

– I virkeligheten er det å sanse «verden» et komplekst samspill hvor både motoriske, sensoriske og kognitive prosesser samhandler og gir feedback, men ikke minst påvirker faktorer i miljøet og individuelle forutsetninger også. Når en sans svikter i dette samspillet – må andre sanser kompensere, utvikles og nye erfaringer skapes. Å sanse gjennom å skape bevegelseserfaringer har vært viktig for meg, og på hesteryggen har jeg hatt trygge rammer til å utforske bevegelser og sansene mine. I tillegg har også allsidig fysisk aktivitet i oppveksten gitt meg et grunnlag å bygge videre på. For at bevegelser skal bli automatiserte, trenger en gjentatte repetisjoner, så spørsmålet er hvordan kan trygge rammer skapes slik at personer med et kombinert syns- og hørselstap kan få mulighet til utfoldelse. Det er en balansegang mellom utfordring og mestring. Er utfordringene basert på urimelige rammer – får en heller ikke anledning til å utforske, repetere og oppleve mestring. En bevisstgjøring rundt faktorer, både av fysiske, psykiske, sosiale og individuelle forhold, innvirker i disse elementære forutsetningene. Jeg har ikke noe fasitsvar, men håper at hver enkel gjennom å bli bevisst og få muligheten til å utforske kan finne sine egne svar på dette, noe jeg avsluttet foredraget mitt å si noe om:

«My relationships become my senses and helps me develop my own strength and capability for reaching new goals. Climbing new mountains. As I do here, telling my stories to you and hopefully inspiring others to find their paths in life. When do you feel safe? Who do you feel safe with? Where are your future mountains to climb, and when are you going to dare to take the first step? Maybe you are too safe, and maybe you really need to start hiking? Find your foundation. For me it was my relationship with my life companions, two-legged and four-legged, and our mutual relationship built on communication, respect, most importantly, collaboration. I hope you find yours!»