Tolkestudent og praksisopplevelser ved Eikholt

Hør på innholdet

0:00 / 0:00

Hastighet:

1x

Stemme:

Introduksjon

Martine Jevne er 23 år gammel og har studert tegnspråk og tolking ved OsloMet. Hun har alltid hatt en interesse for språk og en drøm om å lære tegnspråk, noe som førte henne til tolkestudiet og nå ansatt som tolk ved NAV Tolketjenesten Vest-Viken. Hun forteller her om sine praksisopplevelser ved Eikholt.

Tilfeldigheten som endre alt

Martine Jevne står ute. Hun har lyst hår oppsatt i hestehale, brukeren vinterkåpe med sekk over skulderen.
Bilde: Martine Jevne
  • – Det var tilfeldig at jeg begynte på studiet, sier hun. Jeg hadde alltid hatt lyst til å lære tegnspråk, det var på bucketlisten min. Jeg satt og så på en video i feeden på Instagram og tenkte, ‘Hm…jeg lurer på hvordan man lærer tegnspråk.’ Jeg googlet det og oppdaget at man kan studere det.
  • Når hun skulle søke studie, oppdaget hun at det passet henne perfekt. – Jeg startet rett på bachelor, og visste raskt at dette ville jeg.

Norsk tegnspråk utfordrer deg

Norsk tegnspråk er visuelt og krever bruk av hele kroppen, noe som var uvant i starten. – Jeg husker de første timene, vi skulle bruke hender, kropp og mimikk. Det er et komplekst, sammensatt språk, bygd opp på egen måte, forklarer hun.

Praksis som tolk ved Eikholt

Eikholt oversiktsbilde ute

Når det nærmet seg praksis på Eikholt, var hun nervøs. – Jeg hadde aldri forsøkt å tolke/ledsage for andre på den måten. Jeg visste nesten ikke hva det gikk ut på, sier hun. Hun hadde kun møtt personer med kombinert sansetap på studiet og hadde ingen tidligere erfaring.

Praksisperioden var intens og variert. – Jeg følte jeg fikk lynkurs i tolk/ledsagning. Jeg tolket for en person fra frokost til lunsj, så en pause, deretter en annen person på ettermiddag/kveld. Det var lange dager, forteller hun. Hun tolket for mennesker i ulike aldre med forskjellige typer sansetap og tolkemetoder, inkludert tegnspråk i begrenset synsfelt, haptisk kommunikasjon, taletolkning og beskrivelse.

Må tilpasse seg menneskene vi tolker for

Under praksisen tilpasset Martine seg menneskene hun tolket for. -Når vi kom til Eikholt, hadde vi mulighet til å spørre vedkommende: ‘Vil du at jeg skal møte deg i frokostsalen, hva vil du, hva er best for deg?’

Hun reflekterer videre: – Jeg sitter igjen med mer ro etter praksisen, jeg var så nervøs og synes det var så skummelt å være så tett på mennesker. Jeg lærte mye og ble mye tryggere på meg selv. Jeg har fått et annet inntrykk – opplever at det ikke er skummelt. Det meste kan løses med å spørre, feile og tørre å prøve igjen. For meg ble praksisen en lærerik erfaring.

En tolk må alltid være forberedt på endringer

Praksisen ga henne innsikt i spennet i tolkesituasjoner. – For eksempel ved kveldsmat – noen deltakere snakker sammen, og jeg er bare med og gjør haptiske signaler. Så kommer en person til, og kommunikasjonen fungerer ikke like greit, så jeg må bytte over til tegnspråk. Alle disse endringene. Går til et rom med dårlig lys – synsfeltet fungerer ikke like godt, som tolk må jeg hele tiden gjøre små endringer, forklarer hun.

Hun understreker viktigheten av praksis: – Vi er helt avhengig av praksis, det gir oss mulighet til å bruke det man lærer, som for eksempel disse små variasjonene, er ikke noe du lærer i teori. Det å møte flere personer samlet, er uvurderlig.

Tolk – ikke et A4-yrke

Martine påpeker også at man må like mennesker først og fremst. – Vi studenter er forskjellig, like forskjellig som alle som bruker tolk/ledsager. Etter praksis på Eikholt innså jeg at det finnes en tolk for alle, det er fint at vi er forskjellige.

– Som tolk må en være glad i å omstille hjernen, absolutt. Være løsningsorientert, stole på seg selv og være åpen for forslag fra andre. Det er ikke et A4-yrke, du er med på absolutt alt, det gjør det spennende og unikt. Du er med på hele hverdagen, alt det en dag innebærer.

Bilde fra klatreveggen: To kvinner er midt i en klatrevegg, sikret med hvert sitt tau. Til høyre en kvinne med helsthale som strekker armene ut og holder i tak høyt oppe, venstre ben har fått tak til neste skritt. Tolken er til venstre, hun gir haptisk signal om hvor neste tak for høyre arm befinner seg.

Fremtidsdrømmer

Hun drømmer om fremtiden, men fokuserer først og fremst på å bli ferdig med studiene. – Det er så mye jeg kunne tenke meg å gjøre, jeg har ikke landet på noe enda. Å være tolk/ledsager for en med synstap er noe jeg for et halvt år siden ville sagt at jeg ikke ville, men etter praksis på Eikholt synes jeg det er kjempespennende.

Hun avslutter med å si: – Det jeg liker med å snart være tolk, er at jeg får gjøre mer av det jeg liker. Trygg i seg selv må man nok være, og du bør være stødig i deg selv. Jeg likte å møte så mange ulike mennesker å tolke for.

Denne artikkelen gir et innblikk i reisen til en dedikert student som følger sin drøm om å bli tolk, og de utfordringene og læringene hun møter på veien. Martine er nå ferdig utdannet tolk og jobber ved NAV Vest-Viken.

Les mer:

Les også om Dina Venn Iversen sin opplevelse i praksis på Eikholt

Her finner du mer informasjon om Eikholt

Her kan du se Eikholt sine fasiliteter

Her kan du lese om Eikholt sine tjenester

Her kan du lese mer om Kommunikasjonsformer ved kombinert syns- og hørselsnedsettelse.

Har du spørsmål knyttet til praksis som tolkestudent, ta kontakt med Cathrine Timm-Sundin.

Interessert i mer informasjon om Eikholt?

Last ned appen Infoskjermen Go i App Store eller Google Play.

Bruk koden Eikholt80

Kontaktperson

Fant du det du lette etter?