I sommer ble The Chinese Nevro – Ophthalmological Society 8th Conference avholdt med deltagelse fra Kina, USA og Japan. Invitert keynote speaker Rolf Lund fra Eikholt, foreleste om hjernens rolle i samspillet mellom syn, hørsel og balanse.
Kunnskap om hvordan hjernen bruker sansene – den taktile, balansen, syn og hørsel har stor betydning for oss som arbeider med kombinert sansetap.
Forskere som studerer synsfunksjon og hjerneprosesser har funnet ut at hjernens visuelle cortex også bruker informasjon hentet fra ørene når vi ser på verden. Den auditive informasjonen støtter visuell prosessering. Vi antar at hørselen hjelper det visuelle systemet til å fokusere på overraskende hendelser og at dette har gitt oss en overlevelsesfordel. Det er også slik at vi stoler mer på det vi ser enn det vi hører. Vi hører noe og tror vi vet hva som skjer, dersom synet gir et annet bilde korrigerer hjernen inntrykket til det vi ser.
Når visuelle stimuli kan utforskes både visuelt og ved berøring, lærer vi mer effektivt og knytter assosiasjoner mellom taktile, auditive og visuelle stimuli. Noe av årsaken til dette ligger i de spesifikke egenskapene til haptisk sans som spiller en «sementerende» rolle mellom syn og hørsel, og styrker forbindelsen mellom sansene.
Av og til hører vi at noen sier at de har blitt fortalt at svimmelhet og ustøhet kommer fra et indre øreproblem, men de føler at det har mest å gjøre med synet. Er det en sammenheng? Det indre øret og musklene som beveger øynene dine er tett koblet gjennom en refleks kalt vestibular-okular refleks eller VOR. Denne refleksen hjelper oss med å fokusere tydelig når vi beveger hodet. Dette blir referert til som blikkstabilitet. Så snart du beveger hodet ditt, registrerer det vestibulære apparatet i det indre øret den nøyaktige retningen og hastigheten på bevegelsen og forteller hjernen din om det. Hjernen bruker deretter denne informasjonen for å instruere øyemuskulaturen vår til å motvirke hodebevegelsen og holde det du ser på i fokus. Det er først og fremst synet vi kompenserer med når balansen blir dårlig – det skjer automatisk og uten at vi tenker på det. Dermed får synsfunksjonen hos hørselshemmede to arbeidsoppgaver: Å kompensere for dårlig balanse og nedsatt hørsel.
For personer med kombinert nedsatt syns- og hørselsfunksjon blir derfor oppgavene ekstra store. Det er virkelig ikke slik at dette kun er syn + hørsel (1 +1 =2), det er mye mer. I utgangspunkter fører nedsatt hørselsfunksjon til at man må bruke synet for å munnavlese og tolke kroppsspråk. Dette er en komplisert og krevende hjernevirksomhet som krever konsentrasjon og utholdenhet. Når personen i tillegg har nedsatt synsfunksjon blir det enda mer krevende. Med så mange oppgaver vil synet og tilhørende nettverk i hjernen bli overbelastet, slik at personer med kombinert nedsatt syns- og hørselsfunksjon risikerer å bli sittende igjen med en utslitt kropp og en overarbeidet hjerne.