Syn

Synsansen er en av våre fem sanser. En stor del av hjernen benyttes til å bearbeide synsinntrykk. Synssansen oppfatter inntrykk både på svært stor avstand, for eksempel når vi kan se et fjell mange mil før vi står ved fjellets fot, og veldig nært, som rusket på brilleglasset. Synssansen gir oss informasjon om form, farge, avstand, størrelse og bevegelse. Forenklet kan en si at synssansen består av: øyet, synsnerven, synsbanene og synssenteret i hjernen.

Eikholts tilbud
Hos oss kan du få informasjon om syn og synshemming i kombinasjon med hørselshemming. I samarbeid med Huseby kompetansesenter kan vi legge inn konsultasjon hos Husebys øyelege inn i kursprogrammet. Vi tilbyr opplæring og utprøving av synstekniske hjelpemidler. Dette kan skje som en del av individuelle tilbud eller på grunnkurs.

Synssansen
Det er i øyet, eller nærmere bestemt i netthinnen at synsinntrykk mottas før det sendes via synsnerven og synsbanene til synssenteret bak i hjernen for å tolkes. Netthinnen består av sanseceller; 125 millioner staver og 6 millioner tapper. Tappene ligger sentralt på netthinnen, i området som heter makula (den gule flekken). Det er dette området som utgjør skarpsynet vårt, som oppfatter farger og små detaljer. Tappene trenger mye lys for å fungere. Resten av netthinnen er dekket av stavene. Dette utgjør orienteringssynet vårt. Stavene oppfatter bevegelser svært raskt, men oppfatter ikke farge og trenger svært lite lys for å fungere.
Informasjon fra netthinnen går videre til synsnerven, og via flere omkoblinger i synsbanene når det synssenteret. I synssenteret bearbeides synsinntrykkene og sammenlignes med tidligere synsinntrykk. Det er denne tolkningen som gir synsinntrykket mening.

De vanligste øyelidelser

  • Aldersrelatert maculadegenerasjon (forkalkning). Rammer skarpsynet særlig hos personer over 70 år.
  • Glaukom (grønn stær). Glaukom er en samlebetegnelse for en rekke typer øyelidelser som gir skader på synsnerven oftest på grunn av et for høyt trykk. Dette kan gi ulike grader av synsfeltutfall.
  • Katarakt (grå stær). Endringer i øyets linse som gjør at den blir uklar og slipper mindre lys gjennom til netthinna. Endringen er oftest aldersrelatert.
  • Diabetis retinopati (synsskade som følge av diabetes). Det dannes nye, skjøre blodkar på netthinnen. Det kan oppstå lekkasjer og arrvev på netthinnen, som igjen kan gi nedsatt syn.
  • Retinitis Pigmentosa (RP). En arvelig lidelse som kjennetegnes ved innskrenkninger i synsfeltet, nedsatt mørkesyn og lysømfintlighet. Blant døvblinde forekommer RP ofte, da som en del av Usher syndrom. Usher syndrom innebærer at en har RP og enten er døv eller tunghørt.
  • Skader/ulykker. Synssansen består av svært mange funksjoner og disse styres fra ulike deler av hjernen. Det vil si at nesten uansett hvor i hjernen en skade oppstår, enten pga en ulykke eller en indre skade (tumor, blødning eller blodpropp) vil en eller flere funksjoner ved synssansen berøres. Dette kan komme til syne som ulike synfeltutfall, dobbeltsyn, redusert visus, manglende evne til å oppfatte bevegelse og avstand, osv.

Konsekvenser av synshemming
Konsekvensene av synshemming er selvfølgelig avhengig av type skade og hvor omfattende den er. Men generelt kan en si at evnen til å orientere seg og se detaljer blir redusert eller borte. Mange blir også lysømfintlig og avhengig av gode kontraster. Det kan medføre behov for hjelpemidler og opplæring for å kunne fortsette med å ta seg frem og drive med «detaljarbeid» som lesing og skriving. Mange synshemmede utvikler særlig hørsels- og følesansen svært godt for å kompensere for det reduserte synet.
Er en hørselshemmet og synet reduseres, gjør synshemmingen det vanskelig å munnavlese. Ikke alle er seg bevisste hvor mye de støtter seg til munnavlesning og tror at det er hørselen som er blitt dårligere når det blir vanskeligere å følge med i en samtale. Ofte viser det seg at det er synet som er blitt dårligere. En synshemmet som får redusert hørsel vil også få problemer med å orientere seg i omgivelsene. Det blir vanskelig å høre biler, fotgjengere, ekko fra hus ovs.

Det doble sansetapet fører til begrensninger i forhold til kommunikasjon, informasjon og fri bevegelse. Der en synshemmet person ville benytte hørselen og en hørselshemmet person ville brukt synet for å kompensere sansetapet har personer med dobbelt sansetap alvorlige begrensninger.